av Jim Stian Johnsrud

Jeg var ca. 11-12 år gammel når jeg fikk Road Rash til Sega Megadriven min. Det var ikke det første møtet mitt med kjørespill, men likevel ett av di som gjor desidert sterkest inntrykk. Spillet går ut på att du skal kjøre ulovlige motorsykkelløp med en gjeng på 15 andre spillere langs landeveiene i USA. Det går fort, og etterhvert veldig fort når du

Typisk scenario fra Road Rash

gradvis bygger deg opp kapital til å kjøpe bedre sykler. Men det er ikke nok at det går fort, det er i tillegg på trafikerte veier med hindringer, oljeflekker, løs sand, hopp og levende dyr du må svinge unna i løpet av ett brøkdels sekund. Men det er heller ikke nok tenkte EA som lagde spillet, det er klart vi må ha med både politivold og gladvold! fra starten kan du slå og sparke motstanderne dine i høy fart og di slår grundig tilbake og det merkes om du blir truffet, for både motorsykkel og fører flakser godt innimellom palmer og ørken. Det skal likevel innrømmes at jeg prøvde å slå Rude Boy av sykkelen sin så snart løpet var startet hver eneste gang.

Biff var snill og grei i begynnelsen, men etterhvert viste han seg å være en kynisk jævel

Historien er kanskje ikke den beste, du får noen korte kommentarer fra di du kjører med før løpet, men det er nok til å danne seg ett bilde av dem, og du vil videre, omså bare for å vise den eplekjekke, motbydelige  Biff at du klarer å kjøre forbi han i alle klassene men også for å følge den vakre Natasha. Spillet er forresten det første spillet der jeg merket at handlingene mine fikk konsekvenser for historien. Slo du ned Natasha for ofte ble hun sur og vanskelig og ville ikke prate med deg lenger. Musikken og følelsen av å nesten fly derimot er nok det jeg både husker og liker best med hele spillet og i hodet til en 11-12 åring begynte det å spire en idè om att jeg en vakker dag skulle kjøpe

Alle rutene i spillet er basert på ekte veistrekninger i California

meg motorsykkel, ta opp den geniale musikken fra spillet på en kasett (det var den gangs eneste mulighet for å ta med valgfri musikk på veien) og dra til California der det faktisk foregikk road rash løp i vikeligheten! Det var i alle fall rykter på barneskolen min om at slike løp eksisterte, men det er kanskje like greit att det ikke gjør det, fordi en kjapp tur på googles billedsøk gjør meg veldig klar over att Road Rash (svære brannsår du får på huden etter ett møte med asfalten) ser j^#$i ondt ut. Spillet er i alle fall en klassiker som fortjener å bli oppdaget av flere.

Ordet Utopia stammer fra det to greske ord som kan oversettes til noe slikt som ett sted som politisk, sosialistisk og moralsk er perfekt, men det kan samtidig oversettes til å bety stedet som aldri kan eksistere. Mange har opp igjennom tidene prøvd å skape slike utopier på jorden. Det har ikke lyktes noe sted på jorden, så da må vel svaret være å bygge utopia på havbunnen?

Du blir raskt kastet inn et ganske annerledes samfunn der den sterkestes rett gjelder

av Jim Stian Johnsrud

Vi befinner oss i ett imaginært 1960, i ett passasjerfly. Flyet styrter i havet, vi overlever og kommer oss inn i ett mystisk fyrtårn og videre ned til Andrew Ryans utopi, byen Rapture. En svær undervannsby hvor det var meningen at en menneskelig elite skulle kunne leve fritt uten begrensningene fra resten av omverdenen. Fin idè, men det er en en utopi og derfor umulig. Og det viser seg raskt. Det meste er ødelagt og rasert. Menneskene har utviklet seg her gjennom genforskning til rene monster. De fleste er gale og jakter hvileløst i undervannsgangene etter mennesker og ett stoff som heter ADAM. De få vennlige sjelene du møter, er bare vennlige til du prøver å forsyne deg av den dyrebare ADAMen selv.

Bioshock bruker mange og sterke farger i forhold til andre spill i den samme sjangeren

Bioshock skiller seg litt ut fra de fleste first-person spillene. Du blir presentert for en rekke genmodifikasjoner og andre oppgraderinger av deg selv du taktisk må velge mellom for å overleve.  Spillet låner fra rollespill elementer og klassisk skytespill og blander disse på en fin måte. Og det fungerer overraskende bra, for det er mye å oppdage og den vakre grafikken og det spennende og minneverdige brettdesignet fortjener ett bra spilloppsett. Stemningen og historien som blir fortalt på en engasjerende og elegant måte er nok den største grunnen til å kjøpe spillet, men også en av di største til å fullføre det. Du vil videre og oppdage mer, men ikke før du har letet overalt i den pene 50 talls art-deco byen. Spillet imponerer med sin vakre,  fargesterke grafikk og sine mange sære innbyggere og er helt klart verdt å kikke nærmere på, både en og to ganger.

Koreanere har så langt ikke fått meg til å snu på hodet i deres retning, frem til for noen år siden. Et selskap kalt Gamepark holdings, som før var noe så u-teknologisk som en sko-fabrikk, snudde på femøringen og startet masseproduksjon av en Linux-basert bærbar spill-konsoll!

Les mer..

Dette er Jim-Stiansen og Torgeirsen`s kommende spill-blogg, Velkommen hit!

Om noen dager fyrer vi løs med piksel-harselering og ekstrem spillglede, forfatterene på denne siden vil kunne vise til høyt kunnskaps-nivå rundt spilling. Vi innehar begge Xbox360, Jim-Stiansen eier i tillegg Ps3 og Wii, og jeg, Torgeirsen, har tilgang til enorme mengder retro-spill. Vi vil etter evne skrive om spill vi liker og spill vi hater, nyheter i spillverdenen og eldgamle titler.

Spill-Journalister?
Mange spill-interesserte som har gjort karriere på å anmelde spill flyr i flint hvis de blir kallt gamere, dette har jeg ihvertfall hørt hos bransje-folk. Hvorfor vet jeg ikke; kanskje det dreier seg om stolthet? Hvem som kan defineres som spill-journalister eller “bare” kan defineres som gamer, kan vel måles ved å titte på pengeboka? Men! Hvem må kjøpe spill for å snakke om de etterpå? Gamere! Hvem er sintest når spillet man kjøpte sugde blå-ur? Gamere! Hvem vil fortelle deg om det etterpå? Vi! Og til sist; hvem har lengre utdanning innen IT og kan mynte med journalist-høyskole? Spill-journalister! …øh.. Menne, til syvende og sist kan vi dytte vekk alle titler og gi plass til den eneste tittelen vi alle stolt samles under: Spill-geeks!

Uansett, vi er ennå langtfra ferdige med denne siden, blogg krever jo så mangt, spesielt hvis den skal bli fin å se på åsså. Mange beslutninger skal taes, men vi nærmer oss åpningen av siden med store skritt! Navn har vi jo faktisk heller ikke.. Er du innom her kan du alltids slenge inn et forslag, det blir satt stor pris på, du vil motta æresmedlemskap og heders-medalje (Medaljen kan være fiktiv).

Hilsen (Foreløpig) Spillanmeldelser

But our princess is in another castle..